Men plata falt raskt i smak den. Først gikk det på de mer umiddelbare låtene som "Fill your heart", "Life on Mars", "Oh! you pretty things" og "Changes". Jeg trodde jo at jeg var den eneste som så hvor genialt bra "Life on Mars" var. Men jeg har senere skjønt at det er flere som liker den. Etterhvert fikk jeg øynene opp for "The Bewlay Brothers" og "Quicksand". "Queen Bitch" hadde jeg hørt i alle år. Men det var først etter et live opptak jeg så på TV, at jeg fikk dilla på den også.

"Hunky Dory" betyr visstnok noe sånt som "full kontroll". Og ingen kan betvile at Bowie har full kontroll på dette albumet. Popperlene kommer tett. Hver og en av låtene har stått støtt på egne ben i ulike sammenhenger. Og dette er ikke noe temaplate. Bowie skrev jo låtene til "Hunky Dory" og "Ziggy Stardust" omtrent samtidig. Så det er kanskje litt tilfeldig hvilke som havnet her. Det virker som han har prøv å lage en litt rolig, ettertenksom plate. I motsetning til "Ziggy" som rocker mye mer. Også forgjengeren til denne, "The man who sold the world" rocker mer. Jeg vil vel si at musikken på "Hunky Dory" i større grad er tidløs og ikke så preget av tiden den ble laget i, i motsetning til "The Man who sold the world" og "Ziggy Stardust". "Changes" og "Life on Mars" har kanskje hatt større suksess i tiårene etter 70 - tallet. "Life on Mars" ble rundt 2000 kåret til tidenes beste låt i en engelsk undersøkelse. Uhøytydelig, men det sier litt om låtas evne til å fenge nye generasjoner. 

Selv om låtene er ganske pyntelig og melodiøse, har tekstene gjerne et røffere innhold. Andy Warhol får gjennomgå i låta ved samme navn. Og i "Quicksand" lar ikke Bowie oss beholde så mange av de illusjonene vi har. Vi er dømt til å synke i kvikksanden. I "Life on Mars" er alt i livet bare urettferdig og kjedelig. Hvorfor han drar inn "er det liv på mars?" har jeg ennå ikke helt skjønt. Kanskje en måte å flytte fokus bort fra det kjedelige livet her på jorda. Og heller samle tankene om noe helt annet. Forøvrig var låta ment som et spark til Frank Sinatra, som fikk en stor hit med "My Way". En låt David Bowie hadde blitt tilbudt noen år før, men sagt nei til.

Men "Kooks" er en søt og artig låt med en artig tekst. Den er ment som, og høres ut som en barnesang. En hyllest til sin nyfødte sønn Zowie. den inneholder artige tekstlinjer som : om leksene bilr vanskelig når du blir stor, kaster vi bøkene på bålet, og tar heller en tur ned i byen med bilen. Og vi har kjøpt en trompet til deg du ikke vil klare å blåse i... Snodig tekst.

En annen artig låt er "Fill your Heart". Stemningen er 30 - talls dance hall. Og teksten gjenspeiler en helt annen sinns stemning enn f.eks. "Quicksand". Her handler det om å glemme gårsdagens problemer, og heller være glad. "The Bewlay Brothers" er den mest komplekse låta på plata. Den starter pent som en kassegitarlåt. Og ender opp med mørke forvrengte stemmer på slutten.  Men likevel en låt og legge merke til, og bli glad i.  

"Hunky Dory" er en plate det er lett å anbefale folk som er nysgjerrig på Bowie. Så kan de heller gå videre med "Ziggy Stardust", "Aladdin Sane", "Scary Monsters" og "Diamond Dogs" senere.