The Associates - Sulk
Wea 1982
Sangeren Billy
Mackenzie (William MacArthur MacKenzie) og gitaristen Alan Rankine
møtes i Edinburgh, Skottland i 1976 og dannet bandet Ascorbic Ones.
Etterfulgt av bandnavnet Mental Torture.
2 år senere
kaller de seg (heldigvis)
THE ASSOCIATES
27 april 1979
kommer singelen «Boys Keep Swinging» med David Bowie. Billy
Mackenzie kommer på følgende ide: hva med å covre og gi ut denne
låta på singel? Det vil være et kult stunt, og man vil legge død
påstander fra musikkjournalister at The Associates lyder for mye
Bowie. Så tenkt, så gjort. Seks uker etter at David Bowies
"Boys Keep Swinging" (som nå ligger på UK Top 10)
debuterer The Associates med sin versjon av låta. Singelen nådde
15. plass i Record Mirror's Scottish Chart. Radiovert John Peel
elsket versjonen, og spilte den ofte på BBC Radio 1.
Oppmerksomheten ga
dem en kontrakt med plateselskapet til The Cure, Fiction Records, og
debutalbumet «The Affectionate Punch» ble spilt inn med Robert
Smith i studio. Han bisto både med koringer og gitar. The
Associates hadde også fått med seg John Murphy på trommer og The
Cure bassist; Michael Dempsey.
Plata kommer ut 1.
august 1980 og får strålende kritikker.
I 1981 kommer det
singler fra The Associates på løpende bånd, nesten en i måneden,
på plateselskapet Situasjon 2. Alle singlene blir på slutten av
året samlet på plata «Fourth Drawer Down»
Bandets
gjennombrudd kom i 1982 med utgivelsen av singelen "Party Fears
Two" som havnet på 9 plass på den britiske singel-lista. Den
14. mai 1982 kommer plata Sulk. The Associates har fått med seg
Martha Ladly, fra Martha and The Muffins på backing vokaler og
keyboard.
Coveret viser
Billy Mackenzie og Alan Rankine som to androgyne dachshunder på et
korallrev. Lp’ n åpner med låta "Arrogance Gave Him
Up". Dette er en instrumental som fosser over lytteren med
nesten uforsvarlig kraft. Man merker fort at her er det mange gode
og nye ideer! Rytmeseksjonen er fantastisk! De monterer bla opp et
trommesett som stort sett består av high-hat, stortromme og
forskjellige skarptrommer. Dette gir en veldig kul effekt! Plata
fortsetter videre til mesterstykket; "No" som er et
langsommere stykke musikk som kommer buldrende som et kraftig
tordenvær. Billy Mackenzie synger som en vaier spent mellom himmel
og helvete. Og slik fortsetter plata. Fem spor på hver side. Den
ene bomben av en låt avløser den andre, og først langt ute på
side to kommer de store hitsinglene "Party Fears Two" og
"Club Country", med dødslekre melodier og uimotståelige
riff. Sulk slutter slik den begynner, med en instrumental:
"nothinginsomethingparticular" (med liten "n"),
som er identisk med hitsingelen "24 Carat Love Affair",
men altså uten vokal.
Sulk er produsert
av Mike Hedges som også bør ha mye av æren tll den særegne lyden
som både The Cure og Siouxsie and the Banshees fikk på 80-tallet.
Han har i tillegg produsert U2, Bauhaus, Thomas Dolby, Marc Almond,
Manic Street Preachers, Travis, Texas, The Beautiful South,
Everything But The Girl, Travis og The Priests for å nevne noen.
Selv vår norske
Lene Marlin (Another Day) står på cv’n hans over artister han
har produsert.
I det The
Associates skulle ut på turné for å promotere albumet – som
altså hadde fått enorme kritikker – fant Billy Mackenzie ut at
nok var nok. Stilt overfor utsiktene til flere år med endeløs
turnering, intervjuer og et konstant press for å lage ny musikk,
bestemte han seg for å hoppe av hele greia, og heller leve et
stille liv hjemme i Dundee med sine elskede hunder og skrive litt
låter i ny og ne. Tilbake sto dritsure bandmedlemmer og et sjokkert
plateselskap.
Billy Mackenzie
fortsetter som soloartist og gir ut platene «Perhaps», «Wild And
Lonely» og «The Glamour Chase» under navnet The Associates. Han
gir også ut flere fine soloplater.
Morrissey hadde et
nært forhold til Billy Mackenzie og i 1984 kommer The Smiths med
singelen: «William, it was really nothing» som var en låt til
William MacArthur MacKenzie. Billy responderte med låta; «Steven,
it was something».
Billy Mackenzie
samarbeider med Paul Haig (Josef K), Holger Hiller (Palais
Schaumburg), samt medvirker på flere Yello album. Blant annet
skriver Billy Mackenzie den fantastiske låta «Rythm Divine» som
synges av Shirley Bassey på Yello-plata «One Second». Den siste
innspilling han gjorde var med Apollo 440 og den lekre balladen
«Pain In Any Language» i desember 1996.
Alan Rankine
etablerer seg som produsent og lydtekniker i Brussel. Han produserer
fine plater med Anna Domino, Winston Tong, Paul Haig, Cocteau Twins
og The Pale Fountains. Han får selv platekontrakt med den belgiske
labelen Les Disques du Crépuscule i 1986 og gir ut 3 soloplater.
Alan får senere jobb som lektor på Stow College i Glasgow og
hjelper noen studenter med å starte plateselskap. Dette resulterer
i debutalbumet til Belle and Sebastian og plata Tigermilk.
Selv valgte Billy
Mackenzie å forlate livet onsdag 22. januar 1997. Han gikk til
farens hageskur i Dundee med lommene fulle av piller, og det var
også faren som fant ham neste dag. Sannsynligvis var morens
kreft-død den utslagene faktor for handlingen.
Flere artister har
hyllet Billy Mackenzie etter at han valgte å forlate oss.
Bono forteller
litt i dette klippet:
https://youtu.be/R0LizS-S0lM
Andre artister som
hyllet Billy var Martyn Fry (ABC), Glenn Gregory (Heaven 17)
og Peter Hook (Joy
Division/New Order) skriver om ham i boka «Substance: Inside New
Order»
Siouxsie Sioux
(Siouxsie and the Banshees og The Creatures) skrev følgende tekst:
The Creaturers
«Say»
«I heard the news
today
Billy's gone away
Left us all for
good
No one understood
You only had to
say
I would understand
You only had to
say
Whatever come what
may
I was feeling low
You called and you
were too
We'd meet Saturday
It happened on
Wednesday»
Vår norske Jenny
Hval (Rockettothesky) hyllet ham med låta «Barrie For Billy
Mackenzie». Claudia Brücken (Propaganda) og Paul Humphreys (OMD)
med bandet OneTwo, coveret "Party Fears Two" med
dedikasjon til Billy Mackenzie under en konsert i Oslo i 2007.
En som virkelig
gikk i sorg etter Billy Mackenzie’s død var kompisen Robert
Smith. Grunnen var at Billy kontaktet Robert rett før han begikk
selvmord, og lurte på om de kunne møtes for en drink og en prat.
Robert Smith hadde
ikke tid....
The Cure «Cut
Here»:
https://youtu.be/3sKWrpaEw0k
So we meet again!
And I offer my hand
All dry and
English slow
And you look at me
and I understand
Yeah it's a look I
used to know
Three long years
and your favorite man
Is that any way to
say hello?
And you hold me
like you'll never let me go
Like you'll never
let me go
Oh, c'mon and have
a drink with me
Sit down and talk
a while
Oh, I wish I could
and I will!
But now I just
don't have the time
And over my
shoulder as I walk away
I see you give
that look goodbye
I still see that
look in your eye
So dizzy Mr. Busy,
too much rush to talk to Billy
All the silly
frilly things have to first get done
In a minute,
sometime soon,
maybe next time,
make it June
Until later
doesn't always come
Until later
doesn't always come
It's so hard to
think it ends sometime
And this could be
the last
I should really
hear you sing again
And I should
really watch you dance
Because it's hard
to think I'll never get another chance
To hold you, to
hold you
But chilly Mr.
Dilly, too much rush to talk to Billy
All the tizzy
fizzy idiot things must get done
In a second, just
hang on, all in good time
Won't be long
until later
I should've
stopped to think,
I should've made
the time
I could've had
that drink,
I could've talked
a while
I would've done it
right, I would've moved us on
But I didn't, now
it's all too late
It's over over and
you're gone
I miss you, I miss
you, I miss you
I miss you, I miss
you, I miss you so much,
|