| På
det tidspunktet jeg kjøpte denne plata, var jeg ganske så
ihuga Marc
Almond fan allerede. Etter flere gode album som "Mother Fist", "Stories
of Johnny" og favorittplata "The
Stars we are". Når jeg i tillegg hørte at Trevor
Horn skulle være med som produsent, ble forventningene rimelig høye.
Og som man skjønner ble de innfridd.
Dette
er en veldig smakfull plate. Soundet er litt hardt
elektronisk, iblandet Almonds opera aktige stemme, samt en god
del klassiske elementer. Anne Dudley (Art of Noise) som på en
vellykket måte arrangerte strykerne på klassikeren "The
Lexicon of Love" med ABC,
har ansvaret for strykerne på dette albumet også. Noe man
lett kan høre på låter som "Prelude", "Trois Chansons de Bilitis" og
"The
days of Pearly Spencer". Noe som gir plata en ekstra dimensjon. The
Grid som
hadde hitèn "Swamp Thing" bidrar på det
elektroniske. I The Grid spilte også Marcs partner ifra Soft
Cell tiden, Dave Ball. Billy McGee som produserte "The
Stars we Are" bidrar til å gi plata et umiskjennelig
Marc Almond preg. Mens produsentguru Trevor Horn(Frankie goes
to Hollywood, Seal, ABC, Yes, Buggles m.m.) sitter og drar i
trådene. Sjansene for at det skulle bli en bra plate var altså
rimelig store i utgangspunktet.
Denne
platen har jeg brukt for å få folk til å like Almond.
Plata er veldig bra, har et moderne lydbilde, og inneholder
mange gode enkeltlåter. De beste er "Days of Pearly Spencer", "Jacky", "Meet Me in
My Dream" og "Champagne".
Men
også alle de andre er veldig bra. En veldig komplett plate.
Det
definerte elektroniske lydbildet gjør plata litt annerledes
enn andre Almond album. Hvor elektronikken har vært mer i
bakgrunnen. Men det hemmer ikke plata. Det er med på å gjøre
den mer spennende. Og også på dette albumet har Almond
funnet plass til en Jaques Brel låt : "Jacky".
Som fungerer perfekt som electronica låt.
Platas
svakeste spor er utvilsomt "What is love?".
En låt Trevor Horn krevde å få med. Ellers var låtene for
det meste skrevet av Marc Almond i samarbeid med sin gamle
partner Dave Ball.
Og
for første gang på mange år opplevde Almond suksess på
listene igjen. "The
days of Pearly Spencer" oppnådde en fin 4. plass på de engelske
hitlistene. Også albumet solgte brukbart. Og brakte Almond
litt fram i lyset igjen. Dessverre varte ikke berømmelsen
lenge. Ingen av platene etter har solgt i nærheten av denne.
Eller har fremskaffet noen hitèr. Kanskje var det pga. av
mangel på gode produsenter? Som denne plata har så mange av.
Marc Almonds egne ord om plata : "A
great first side and a great second side", og "The
Trevor Horne singles though are fantastic and 'Pearly Spencer'
gave me a Top 4 hit single, so I am very grateful for that.
The sound of the Trevor tracks blew me away". Så det er ikke bare jeg som var begeistret.
|
