Marc Almond: Mother Fist & Her Five Daughters

Utgivelsesår: 1987

Produsent: Mike Hedges

Låtskrivere: Annie Hogan, Marc Almond

 

                      marc almond

                      marc almond

Låtene:

1. Mother Fist 

2. There Is A Bed 

3. Saint Judy

4. The Room Below

5. Angel In Her Kiss

6. The Hustler

7. Melancholy Rose

8. Mr. Sad

9. The Sea Says

10. Champ

11. Ruby Red

12. The River

    

     

 

"Mother Fist" var den andre platen jeg kjøpte med Marc Almond etter det svært vellykkede kjøpet av "Stories Of Johnny". Selv om det var fellesnevnere var dette en annen type plate. Mye dystrere, melankolsk, og enda mer stemningsfullt. Marc hadde fått hjelp av multi-instrumentalisten Martin McCarrick som spilte ulike orientalske instrumenter, Nigel Eaton på instrumentet hurdy-gurdy, og Enrico Tomasso på trompet og trombone. Til sammen skapte dette en folkelig pub-atmosfære som kledde disse fengslende låtene om en fallen boksechampion, en mannlig gatehore, desperate kvinner, og havets stemmer.    

Instrumentet hurdy-gurdy

"Mother Fist" går fra det helt vakre utsøkte i låter som "Melancholy Rose", "Ruby Red" og "Angel In Her Kiss". Til det mer nakne, triste i låter som "The Champ". Man blir nesten vemodig av å høre historiene om bokseren som går fra å være den store stjernen, til å være ensom og forlatt, sittende med hodet i fanget, gråtende. 

Trist er også historien om den mannlige prostituerte i "The Hustler". Almond beskriver her en rå verden, samtidig som den er fascinerende. Almond har alltid latt seg inspirere av livets skyggesider. Skyggesider han selv var endel av i mange år :

Over there in the cold
Stands the hustler his eyes are old
He has seen a million
Ugly scenes
Places where men droop with mould
The backrooms where soiled goods are sold
Seen with opened eyes
Since frail fifteen

Almonds vakre uttrykksfulle stemme sammen med backingbandet The Willing Sinners' smakfulle orkestrering utgjør en flott helhet. Stemningsfull og vakkert. Ikke ulikt det Nick Cave har gjort på sine album. Annie Hogan som hadde fulgt Almond siden tiden i Leeds på 70-tallet, via Marc & The Mambas, er med som låtskriver på platen. Samtidig er hun med som medlem av The Willing Sinners, der hun spiller orgel og piano.  

Annie Hogan

"The Sea Says" er en annen fin låt. Du simpelten føler stemningen av sjøen som slår mot land, mens vinden svakt visker "the sea says" til deg. Smakfullt og vakkert.

"Mr. Sad" skifter fra naken vokal til full orkestrering, og tilbake igjen. En låt som svinger bra.

Plata avsluttes med nok en franskinspirert låt i "The River". En rett fram god popmelodi. Som "The Champ" handler den om det å gå fra lykke til frustrasjon.

Den fineste låta på plata er likevel tittellåta "Mother Fist", som også starter albumet. Og det var nok den låta som mer enn noe annet bidro til å gjøre Marc Almond til favorittartisten min en periode. Uttrykksfull og stemningsfull som låta er. Jeg ser for meg Almond sittende på en fransk kafè. Med sitt lille orkester bestående av en bass, et trekkspill, og en gitar. Syngende denne vemodige sangen. Den drar inn momenter fra både sigøyner- og fransk musikk. Noe som tiltaler meg veldig. I hele tatt er det en elegant og flott laget låt. Som på mange måter illustrerer Almonds talenter. Det å mestre ulike stilarter og dra det inn i musikken.

"Mother Fist" (albumet) er en vanskelig plate å beskrive, da den ikke ligner på så mye annet som er laget. Muligens med unntak av Nick Cave og det han gjorde på "The Good Son" og "The Boatman's Call". Bare litt mer melodiøst og vakkert. Plata ville sikkert fungert bra i en teateroppstening. Den utstrakte bruken av piano, pumpeorgel, cello, marimba, fransk trekkspill, trombone og trompet, er med på å gi plata et særpreg.

Veldig mange musikkanmeldere elsker denne plata. Og jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke slo gjennom hos publikum da den kom ut. Noe den absolutt hadde fortjent. Dette kan sies om mange av de platene Almond har laget. De holder et mye høyere nivå enn platene til Soft Cell, som solgte mye bedre.

"Mother Fist" har vært en favoritt siden jeg kjøpte den, og den føles fortsatt veldig ekte, også etter alle disse årene. Og jeg har fortsatt stor glede av å høre på den.