Dette er vel det eneste av mine topp 10 favorittalbum som figurerer på tradisjonelle 'Tidenes beste album' lister. Queen var sammen med David Bowie de første store favorittene mine rundt 1981, og har vært der oppe siden. De har gitt ut veldig mange gode album som er blant mine favorittplater. Men "A Night At The Opera" er nok den største i mine øyne. På platene forut var det også veldig mye bra. Ikke minst på rockeren "Sheer Heart Attack". Mange av elementene fra "A Night At The Opera" finner du igjen der. Blandingen av ulike stilarter: Pop, rock, avantgarde, musichall m.m.. Men det er på "A Night At The Opera" det virkelig klaffer.

De sprudler rett og slett over av kreativitet og gode låter, som et overflødighetshorn. De viser en intelligens og kompleksitet som ikke mange er nærheten av. Man kan godt si at "Bohemian Rhapsody" summerer plata på en gode måte. Da den i løpet av noen minutter vandrer innom ulike stilarter. Opera, rock, ballade, på samme måte som hele albumet gjør det.

Det starter ganske så heavy på "Death On Two Legs", før den roer seg litt ned i et pianoparti. Aggresjonen i låta var Mercurys måte å få ut frustrasjonen overfor bandets tidligere manager Jack Nelson. Som ifølge Freddie hadde lurt dem for mange penger, før han stakk av til U.S.A. Og etterlot dem med regningene. I låta synger han: "You suck my blood like a leech, you break the law and you preach. Crew my brain till it hurts, you've taken all my money."
Uansett gir "Death On Two Legs" plata en frisk åpning som kler den. Og alle gode Queen plater bør inneholde en rocker eller tre.

Deretter går det elegant over i den morsomme avantgarde låta "Lazing On A Sunday Afternoon". En låt hvor Queen henter nostalgisk inspirasjon fra britisk music hall. Man ser for seg badenymfer med lange badebukser på stranden i Brighton, en gang rundt århundreskiftet. Samtidig klarer Queen å tilpasse det hele til sin egen stil.

"I'm In Love With My Car" viser igjen spennvidden i Queen, der alle bidrar som låtskrivere, og der alle også kan ta førstevokalen. Låta er nemlig både skrevet og sunget av trommeslager Roger Taylor. Den handler om en bilgal fyr, som mange mener egentlig er Taylor selv. Noe han nektet på. Hans rufsete, men sterke vokal bidrar til å gi låta et røft preg som jeg liker.

Plata fortsetter med pophiten "You're My Best Friend". En vakker låt som John Deacon skrev til sin kone. I U.S.A. ble denne en stor hit med 16. plass på Billboard, og en låt som fortsatt spilles hyppig på de amerikanske radiostasjonene. Deacon hadde alltid vært en beskjeden kar som ikke sa mye. Men han var veldig klar på at han ønsket denne gitt ut på singel. I Storbritannia nådde den 7. plass.

"39" er en låt som aldri har fått den oppmerksomheten den fortjener, etter min mening. Og låta er sammen med "Bohemian Rhapsody" platas beste spor. Den høres ut som alt annet enn Queen. Countryrock er vel et passende ord som kan brukes om den. Den er skrevet og sunget av Brian May. Han våknet en dag til tonene av låta, og fikk den skrevet ned. Selv om kassegitar-spillet gir assosiasjoner til noe landlig, handler låta om en oppdagelsesferd i rommet. Og om kjæresten som sitter igjen på jorda og lengter etter sin kjære.

"Sweet Lady" er nok en rett fram rocker, men med et jazzriff i trommespillet som kler den. Den gir assosiasjoner til samtidige artister som Mott the Hoople, Marc Bolan og David Bowie ("The Jean Genie").

"Seaside Rendevouz" er nok en nostalgi-trip til svunne tider ved sjøkanten. Måten Roger, Brian og Freddie bruker vokalharmoniene på, er legendarisk, der deres ulike tonehøyder utgjør en flott helhet. Låta ble skrevet av Mercury, men også Roger bidro med sitt. Da han og Freddie med trommende fingre, og hornlyder skapt av munnen, laget kompet til låta.

"The Prophet's Song" er med sine 8.17 minutt en mer mytisk affære. Om en profet som kommer med advarsler til jordens befolkning. Låta kan minne om "March Of The Black Queen" fra "Queen 2" med sin storslåtte stemning. 

"Love Of My Life" er en vakker og følsom ballade skrevet av Freddie. Den var dedisert til hans kvinnelig venn gjennom mange år, Mary Austin. Den ble også gitt ut på singel uten at den gjorde det så bra.

"Good Company" er Brians hyllest til sin far og hans ukulele instrument. Som han hadde med seg hjem etter 2. verdenskrig. Den ble Brians første 'gitar' da han var liten. Som 7 åring fikk han en ordentlig gitar, men kunnskapen fra ukulelen gjorde det lettere å lære seg å spille den. Jeg synes låta gir assosiasjoner til Paul McCartneys soloplater. Mens enkelte synes den gir assosiasjoner til Hawaii. 

Og så er det "Bohemian Rhapsody". Man trenger vel ikke å si så mye om den, da det er blant de mest kjente låter som noensinne er laget. Fortsatt gjør den inntrykk på meg de fine overgangene mellom rock, ballade og opera, som låta er så kjent for. Og den utsøkte bruken av vokalharmonier. Mange vil nok si at det er tidenes beste låt. Jeg er nesten enig.De brukte 3 uker i studio for å lage singelversjonen av den. Låta viser at bandet her hadde slått ut i full blomst. Og at alle deres ideer og evner kom til sin rett. Produsent Roy Thomas Baker skal også ha sin del av æren for at det ble så bra. For å ha gjort den akkurat passe overdådig, der detaljrikdommen ligger som flere lag oppå hverandre gjennom hele låta. 

"Bohemian Rhapsody" ble gitt ut som førstesingel fra "A Night At The Opera", og gikk til topps i Storbritannia, der den holdt seg i hele 9 uker. Som en av de mest solgte singlene på 70-tallet. I 1991 gikk den pånytt til topps i Storbritannia, og endte opp som den nest mest solgte singelen det året. Noe som sier mye om låtas kvaliteter, der den fenger nye generasjoner av musikkelskere. "Bohemian Rhapsody" har gjennom årene fått mange priser, og titulert på toppen av av mange 'Tidenes beste låt' lister. 

Plata avsluttes med gitarversjonen av "God Save The Queen". En låt som var en populær avslutning på konsertene Queen holdt, i tillegg til at den gir en verdig og høytidsaktig avslutning på en flott plate.

Som først nevnt er dette et album som regnes som en av de store. Queen hadde hatt en viss suksess i Storbritannia med de foregående platene. Med denne tok det helt av, og de fikk suksess i U.S.A. og ellers i verden. Plata har i likhet med "Bohemian Rhapsody" titulert på lister over tidenes beste album. Og brakte bandet opp i stjerneklassen over verdens rockeband. Og selv om det var tidenes dyreste albumproduksjon til da, førte det enorme albumsalget til at de fikk betalt regningene sine. Og fortsatt hadde til pålegg på brødet. De kunne sikkert kjøpt seg et slott eller to også.

Fortsatt står "A Night At The Opera" som en milepæl i musikkhistorien, som man lar seg imponere over.