Men without Hats: The Rhythm of Youth

Utgivelsesår: 1982

Produsent: Marc Durand

Låtskrivere: Ivan, Allan McCarthy

Bandmedlemmer: Ivan Doroschuk, Allan McCarthy, Stefan Doroschuk, Colin Doroschuk

   

            men without hats Låtene:

1. Ban The Game

2. Living In China

3. The Great Ones Remember

4. I Got The Message

5. Cocoricci

6. The Safety Dance

7. Ideas For Walls

8. Things In My Life

9. I Like

10. The Great Ones Remember (reprise)

  

 

Men without Hats er et ekte eventyr fra 80-tallet. Der singelen "The Safety Dance" gjorde bandet til en av tidenes one-hit wonders i 1983.

"The Safety Dance" var en ultratypisk 80-talls låt. Der et middelalder-inspirert synthriff, og Ivan Doroschuks vokal var det bærende elementet. Videoen til låta bygget opp under denne middelalderstemningen der sanger Ivan gikk rundt i en engelsk småby fra rundt 1200-tallet. 

I U.S.A. nådde den 3. plass på Billboards liste, noe den også oppnådde i Norge, mens i Storbritannia ble det 6. plass. Også i mange andre land gjorde den det bra på listene. 

Refrenget "we can dance, we can dance" er noe de fleste drar kjensel på når man hører det. Men få er nok i stand til å nevne noen andre låter med bandet. Og det er nok de færreste som vet at Men Without Hats var fra Canada, og at bandet bestod av de tre brødrene Ivan, Colin og Stefan Doroschuk. I tillegg til en Alan McCarthy

Den første besetningen av Men Without Hats ble dannet i 1978 av sanger Ivan som da nettopp hadde sluttet i Heaven 17 (ikke det engelske bandet). De andre medlemmene av den første besetningen var Dave Hill, John Gurin og Pete Seabrooke. Sin første plate ga bandet ut i 1980 med EPen "Folk Of The 80's"

I 1982 hadde bandet omsider fått den besetningen som skapte "The Rhythm Of Youth". Gruppa måtte til England for å få platekontrakt med selskapet Statik records, men da den var ferdig innspilt fattet amerikanske MCA interesse. Det var da også i U.S.A. at låta først slo gjennom i 1983. Som en av de største new wave hitene der borte på begynnelsen av 80-tallet. 

Selv om "The Safety Dance" ble en monsterhit, var det ikke like mange som viste interesse for albumet "The Rhythm Of Youth". Den fikk da også en blandet mottagelse da den ble gitt ut. I U.S.A. oppnådde den en 13. plass i 1983. Som vel var det beste den oppnådde noe sted, muligens med unntak av hjemlandet Canada.

Personlig gikk jeg til innkjøp av albumet etter å ha latt meg sjarmere av "The Safety Dance". Jeg så videoen til låta på NRK, og for en som elsket middelalder stemninger og synthmusikk, var dette som en gave fra himmelen. 

I utgangspunktet var det "The Safety Dance" som ble spilt om og om igjen. Men etter hvert fant jeg ut at det fantes andre fine låter her også. Synthlåter hvor man hadde hentet inspirasjon fra engelsk middelalder, selv om det syntetiske lydbildet umiskjennelig var 1983. "The Rhythm Of Youth" var utvilsomt en plate å drømme seg bort i, der man så for seg riddere, morris-dansere og dype skoger.

Plata starter luftig og ettertenksomt med pianoballaden "Ban The Game", hvor Ivan reflekterer over livet med ordene "Isn't it strange, or isn't just like me, to change again.."

Dette blir brått avløst av "Living In China", som er en mer rett fram synthpoplåt med et godt driv. Man kan fornemme middelalderstemninger også her. Teksten gir ikke så mye innhold, selv om de tydeligvis ønsker å si noe om Kina. Spesielt husker man ordene: "China you want to dance, wearing make up and listening to Adam And The Ants". Uansett er "Living In China" en svært fengende låt, og egnet til å få fram det gode humøret. Den ble også gitt ut på singel uten større suksess.

"The Great Ones Remember" er en mer klassisk Men Without Hats låt, der synthriffet som går gjennom låta kan gi assosiasjoner til blåsere, ved et eller annet middelalderstevne. Melodien er lavmælt vakker, der Ivan nesten visker ut ordene i refrenget. Også synthkompet bidrar til å gi låta et mykt og behagelig preg.

"I Got The Message" er i likhet med "Living in China" en drivende poplåt med en hurtig rytme. Synthriffet som går i bakgrunnen bidrar til å gi meg middelalder-vibber, igjen. Og stemmene som korer i refrenget har noe 'vridd' over seg, som om det var dverger som sang. Det er jo selvfølgelig ikke det, men i sitt indre sinn prosjekterer man musikalske maleri som for en selv uttrykker det man sanser.

I "Cocoricci (Le Tango des Voleurs)" avslører Men Without Hats sin fransk-kanadiske bakgrunn. Der låta synges på fransk, noe som kan gi assosiasjoner til "Fade To Grey" med Visage. Pianoklimpringen og synthriffet gjør at tankene går til en regntung engelsk skog. Og for at det franske innslaget skal få en viss fornuft i det musikalske maleriet, kan man tenke seg at det dreier seg om de normanniske ridderne som kom over til England fra Frankrike på 1200-tallet.. 

Side 2 på vinylutgaven starter med monsterhiten "The Safety Dance" - en låt som fra første  synthriff skaper en storslått, verdslig stemning. Som om det var en fornem person som skal hylles av folket.. Tankene går igjen tilbake til 1200-tallet, der man ser for seg Ivan som fører an i et større opptog, der folkemassen er på vei ned til den middelalderske landsbyen. I så måte uttrykker mussikkvideoen den stemningen som skapes i låta. Og med sitt lange flagrende hår fungerer Ivan som et glimrende blikkfang, til å skape den rette følelsen av middelalder. At bandet bestod av kanadiere med øst-europeisk bakgrunn er en annen historie.

Enkelte sier de ikke får noen middelalder-vibber ved å høre på låta. Og selv har jeg vanskelig å sette ord på hvorfor det gjentagende synthriffet kan gi slike assosiasjoner. Men igjen tror jeg at det er referansen til middelalderske blåsere som gjør at i hvert fall jeg får den følelsen. Uansett er låta fengende pga. sin flotte melodi, og refrenget "we can dance, we can dance", som de fleste lar seg rive med av. Synthkompet i låta er tett og dynamisk. Og den analoge synthen gir en fyldig lyd som er fin å høre på. "The Safety Dance" er etter 32 år fortsatt min soleklare favorittlåt. En låt jeg aldri blir lei av, og som fortsatt får fram gode nostalgiske følelser. Jeg legger også merke til at den ofte brukes i norske reklamefilmer på TV. Så det er tydelig noen som mener at den fortsatt er egnet til å fenge folket.

Plata fortsetter med tempolåta "Ideas For Walls". Den har elementer av pønk i seg pga. den energiske og intense måten Ivan synger på. Rytmen er hurtig, nesten pulserende. Dette er også en av få låter der el-gitaren kommer tydelig til uttrykk. Men melodien er fengende, og kompet kan igjen gi antikke følelser.

"Things In My Life" er platas beste spor sammen med "The Safety Dance". Igjen er vi trygt tilbake i britisk middelalder, en regntung dag. Ivan: "Well I think that I'm in Scotland, and I'm walking thru a forest in the rain". Vi hører da også regnet sile ned i starten av låta. Kompet er utpreget 'middelaldersk' og behagelig å høre på. Personlig var det nok låter som dette som gjorde at jeg i sin tid var hektet på synthesizermusikk. Synthriffet på slutten av låta gir assosiasjoner til Vangelis og "Heaven & Hell".

"I like" har også et flott synthkomp som gir assosiasjoner til engelsk landsbyliv. Den samme følelsen man får når man lytter til "Wishful Thinking" med China Crisis. Selve melodien kan bli litt banal og gjentagende, men detaljene i bakgrunnen gjør likevel dette til en flott låt. Også denne ble gitt ut på singel. Med "Things In My Life" på baksiden av singelen. Det burde jo naturligvis vært omvendt. Den nådde 84. plass i U.S.A., noe som i seg selv er veldig bra.

Plata avsluttes på en verdig og fin måte i instrumentalen "The Great Ones Remember (Reprise)". Igjen er vi tilbake i Yorkshire rundt 1190, der Richard Løvehjerte rider gjennom skogen med sitt følge. Man ser for seg menn i rustninger med kristus-symboler på. Og man ser for seg prestene, slavene og tjenerne som omkranser Kong Richard.

I hele tatt inviterer denne plata til billedgjøring av musikken man hører. På en måte få andre plater klarer.

Men Without Hats ga ut nok en plate med middelalder-inspirert pop, i "Folk Of The 80's Prt III" fra 1984. Den inneholdt fine ting som "Eurotheme", "Folk Of The 80's", og "Sing At Last/Unsatisfaction". Men som helhet var den ikke like bra. Og på albumene etter ble Men Without Hats et mer streit pop/rock band. Platesalget dalte som nevnt drastisk etter "The Rhythm Of Youth". I 2003 hadde de et comeback med "No Hats Beyond This Point". Men selv om den var synthbasert, var det en traurig affære. Heller ikke "Love In The Age Of War" fra 2012 var bra.

De færreste i Norge fikk med seg albumet da det kom til landet i 1983. Og i dag er plata nesten umulig å få tak i. En samleplate kalt "The Very Best Of Men Without Hats" er i realiteten en samling av låtene fra "The Rhythm Of Youth" og "Folk Of Of The 80's III". Så om man kommer over den, kan det være et greit surrogat.

Men Without Hats var etter min mening mer enn "The Safety Dance". "The Rhythm Of Youth" fortjener klassikerstatus på samme måte som singelen. Men det er jeg nok ganske alene om å mene.