Fram til denne plata hadde jeg hatt et mer sporadisk forhold til Mike Oldfield. Jeg hadde først sett ham på en konsert på tv framføre "Five miles out" og ble imponert. Da "Crises" kom ut kjøpte jeg den. Og det var før jeg hadde hørt "Moonlight Shadow". Den ble spilt endel, men ofte kun enkeltlåter. Senere kjøpte jeg "Orchestral Tubular Bells". Noe som da føltes som en stor tabbe.

Da låta "To France" kom hadde interessen for Oldfield allerede begynt å lagt seg i Norge. Men jeg syntes den var enda finere enn "Moonlight Shadow" som var han store låt i Norge. "To France" hadde et mer middelaldersk preg. En stemning jeg liker veldig godt. Litt etter var det en konsert på norsk tv fra Tyskland kalt Peter`s pop show. Her framførte Mike Oldfield "Poison Arrows". Også den hadde et middelaldersk preg som jeg likte godt, selv om den var mer rufsete i stilen pga. bruken av el. gitar.

Det endte jo selvfølgelig med at jeg kjøpte plata "Discovery". Og umiddelbart likte jeg den godt. Selv om den ikke umiddelbart gjorde seg fortjent til tittelen "klassiker" i min samling. Det kom sånn etterhvert.

Høydepunktene er mange på denne plata. I tillegg til nevnte "To France" og "Poison Arrows". "Trick of the Light" er en rett fram poplåt som likefullt gir assosiasjoner til svunne tider. Barry Palmer og Maggie Reilly synger her duett, der Reillys myke, og Palmers rufsete stemme skaper en spennende motsetning.

"Discovery" er noe av det mest "heavye" Mike Oldfield har gitt ut på plate. Barry Palmer synger her på en måte som skjærer seg inn til beinet. Likefullt er det vakkert å høre på. For at folk skal får muligheten til å komme til hektene, roes det helt ned i "Talk about your Life", en alveaktig låt som gir ro i sjelen. Reillys myke og vakre stemme kommer helt til sin rett.

Plata avsluttes på en kompleks men vakker måte i "The Lake". En låt som går over en hel albumside på vinylutgaven.

Det er først og fremst stemninga i plata jeg liker så godt. Det er noe veldig middelaldersk over mange av låtene. I tillegg til at plata varierer fint mellom rolige og mer rockete partier, samt denne instrumental låta. Dette gjør plata til en av mine absolutte favoritter.

Dessverre er ikke dette en plate som så mange andre setter pris på. For mange av de virkelig ihuga Mike Oldfield tilhengerne er dette noe av det verste han har laget. Heller ikke Mike Oldfield er spesielt stolt av den i ettertid. Men det forhindrer ikke meg i å like den svært godt.

Salgsmessig gikk det dårlig i England, med en 15. plass. Mens i Norge solgte "Discovery" bra, og nådde 3. plass på VG lista.

Plata ble spilt inn i Geneve i Sveits i 1984. Ved Lake Geneva. Derav navnet "The Lake" på instrumental låta. Mike Oldfield spilte de fleste instrumentene selv, og produserte selv. Kun hjulpet av trommeslager Simon Philips.