|
Hothouse
Flowers står for meg som en syntese av det spennende som skjedde innen
irsk musikk på 80 - og 90 - tallet. En tid hvor det stadig dukket
opp nye flotte band fra den grønne øya. Musikken deres er en
blanding av de påvirkninger som også har preget mye av den andre
irske musikken : Irsk folk, Van
Morrison,
U2,
soul, amerikansk gospel, og tradisjonell rock.
Selv
om de tidlig i sin karriere var geniforklart for sine musikalske
talenter. Var det først etter at Bono fra U2 hadde sett dem på TV en kveld, at
det tok av. Han lot dem spille inn en singel på U2`s plateselskap
Mother.
Før de ble hentet av Polygram. I 1988 ga de ut debutalbumet "People"
som gikk til topps i Irland og nådde nr. 2 i England. Også i land
som Australia toppet albumet. I Norge fikk både jeg og mange andre
først kjennskap til bandet gjennom et pauseinnslag i Melodi Grand
Prix fra Irland hvor de spilte hitèn "Don`t
go".
Jeg
merket meg ved den låta, og syntes den var fin, uten at jeg kjøpte
noen plater av dem da. Senere hadde de en flott versjon av Johnny
Nash` "I can see clearly now". Så jeg var hele tiden positiv til
bandet. Det var først da jeg så videoen til "An
Emotional Time" fra dette albumet på MTV, at jeg bestemte meg
for å kjøpe albumet "Songs from the Rain".
Og det ble umiddelbart en kjær plate, med alle sine flotte låter.
I
tillegg til den tiltalende blandingen av rock, folk, soul, pop,
roots, gospel, hippie, er det sanger Liam O'Maonlai`s
stemme som fascinerer meg. Han høres ut som en amerikansk
vekkelsespredikant, eller gospel sanger. Stemmen har likhetstrekk
med Bono. Han synger sangene med et følelsesmessig engasjement og
varme som imponerer. På mange måter er dette en motvekt til U2`s "Rattle & Hum"
plate når det gjelder beundringen for amerikansk roots musikk.
Andre har valgt å sammenligne ham med Joe Cocker, Bruce Springsteen,
Michael
Hutchence og Ray Charles.
Han
er er også en karismatisk person, inspirert av hippie bevegelsen,
og troen på Gud. Sammen med stemmen hans, gjør det at han minner
meg om en Jesus skikkelse. Og denne plata blir på en måte hans
forkynnelse.
Predikant
stilen kommer kanskje best fram i den 1. låta på plata, "This
is it (your soul)". Hvor han på en engasjert, men vennlig måte
forteller om dine problemer, og hvordan du skal finne tilbake til
sjelen i deg. Til tonene av et lett, og fengende komp.
"One
Tongue" har et flott pianokomp i bunn, med orgel, gitar og saksofon
oppå. Hothouse Flowers består av flinke musikere, som også har
deltatt på andre artisters innspillinger. Produsent Stewart Levine
har på dette albumet valgt å strippe produksjonen ned, slik at de
enkelte instrumentene trer tydeligere fram. Noe vi merker tydelig på
denne fine låta. Sanger Liam
forkynner denne gang at løsningen på mange av verdens problemer,
er at verdens folk begynner å snakke samme med en tunge.
"An
emotional Time" var låta som gjorde at jeg for alvor ble
interessert i Hothouse Flowers. Det er en vakker, melankolsk,
ettertenksom låt. Som gir meg sensommer stemninger. Den er også
tydelig inspirert av hippie ånden. Liam gjør en flott stemme
prestasjon, der han vandre mellom falsett og vanlig toneleie.
Stemmen kan faktisk her minne mye om norske Morten
Harket,
på f.eks. "Scoundrel
Days". "Slidende" gitarspill og Liam`s lengselsfulle
stemme, skaper en flott stemning, som man kan putte sine dypeste
tanker inn i. En av mine favorittlåter.
"Be
Good" er en koselig låt, som høres veldig "live" ut.
Med tradisjonelle instrumenter, og en irsk fløyte som kommer inn både
i starten, og underveis i låta. Teksten har et
forkynnende preg med ordene "And be good, be kind, be truthful
and feel free. And keep your wholly loving eyes on me" og
"There are answers in the music, and there is answers in the
words". Klapping
på slutten av låta forsterker inntrykket av at dette er spilt inn
live.
"Good
for You" er en rolig pianoballade, med Knopfler
lignende gitarspill til. På slutten øker tempoet litt, og det
kommer inn flere instrumenter.
"Isn`t
it Amazing" er den andre store låta på denne plata. Den er
både gospel aktig og litt pompøs. Samtidig har den et gitarriff i
starten som minner om det på "Waterfront"
med Simple
Minds.
Og stemmen til Liam er ikke så ulik Jim Kerr sin. Så jeg har ofte sett for meg at
denne kunne passet godt til Simple Minds.
Den
har en flott oppbygning. Først med det rytmiske gitarriffet, så en
trommetakt, og litt dus pianospilling, deretter saksofonspill, og så
Liam`s stemme med ordene "Isn`t it Amazing". Den kan minne
om en religiøs salme. Refrenget er blant de flotteste jeg vet om,
med ordene "And every cry is a song. And every song is a
prayer. And our prayer must be heard. Fill the air". Hvor
bandet synger ordene i kor før Liam gjentar de med sin kraftfulle
stemme. Det bygger seg opp med flere og flere instrumenter, noe som
gjør det ganske så grandiost. Låta avsluttes med at Liam nevner
opp kjente låttitler som "Amazing
Grace", "Imagine", "Morning has broken",
"Forever Young", og "Knocking on Heaven`s Door".
Låta var ute på singel.
"Thing
of Beauty" er en energisk låt, hvor man ser for seg Liam som gospel
predikanten som framfører sitt budskap på en engasjert måte. Med
bandet et sted i bakgrunnen som komper hans sang. I tillegg til å være
en god sanger , er også Liam en flink pianist. Måten fingrene hans
nærmest løper over tangentene er flott å høre på. Slik han gjør
det her på "Thing of Beauty"
og "One
Tongue". Mange vil sikkert huske videoen til "Don`t
go" hvor han også hadde en imponerende pianosolo. Den var også ute på
singel, med brukbar suksess i U.S.A.
"Your
Nature" er en irskinspirert ballade, med forsiktig gitar og
trommespill. Midtveis kommer det inn stemningsfull fiolin, kompet av
pianoet. Det kan gi assosiasjoner til gamle irske helter som
Van Morrison og
Paul Brady.
En ettertenksom og fin låt.
"Spirit
of the Land" er en fascinerende låt. Med sitt
"ville" pianospill og komp. Tankene går til det irske
landskapet hvor vinder sliter og river i husene. Låta er dramatisk
og spennende. Igjen imponerer Liam stort med sitt pianospill. "Spirit of the Land" må
i denne sammenhengen være sjelen i det irske landskapet og
musikktradisjonen.
"Gypsy
Fair" er en mer rett fram poplåt, med soul inspirasjon. Liam`s
stemme og kompet minner meg om Elvis Presley
fra 70 - tallet. Uten at jeg helt vet hvorfor. Men mora mi spilte
mye Elvis på den tiden. Og stemningen i låta minner meg om den som
f.eks. er på "Moody
Blue" med Elvis fra 1977. Nok en fin låt.
Plata
avsluttes med "Stand beside Me" som
er en mid tempo låt som starter rolig, men tar seg opp mot slutten.
Den makter likevel aldri å fenge meg, men blir heller litt
ubetydelig.
Men
hva gjør vel det når det fins 10 andre flotte låter på denne
plata, som oppleves som veldig ekte og inspirerende. En av de beste
utgivelsene på 90 - tallet, slik jeg ser det. Den nådde en fin 7.
plass på de engelske listene. I tillegg til at den sikkert gjorde
det enda bedre i land som Irland og Australia.
Etter
denne utgivelsen gikk det ikke så bra for "drivhus
blomstene". Det skulle gå 5 år før de kom med en oppfølgeren
"Born".
Også det en fin plate. Om ikke i samme klasse som denne. I 2004 var
de tilbake med plata "Into
your Heart". Etter endel endringer i besetningen i bandet. Liam
O'Maonlai
hadde på slutten av 90 - tallet et prosjekt sammen med Tim
Finn
(Crowded
House, Split Enz) som de kalte ALT.
I
tillegg til denne flotte plata, kan deres "Best of"
samling være en innfallsvinkel for de som ønsker å bli bedre
kjent med bandet. Men man skal da vite at deres beste låter fra
denne plata : "An
emotional Time", "Isn`t it Amazing"
og
"One Tongue", av en eller annen merkelig grunn ikke er med. Så får man
heller kjøpe begge om man vil ha et mer helhetlig inntrykk av
bandet.
|
