Dire Straits: Brothers in Arms

Utgivelsesår: 1985

Produsent: Neil Dorfsman, Mark Knopfler

Låtskrivere: Mark Knopfler

Bandmedlemmer: Mark Knopfler, John Illsley, Guy Fletcher, Alan Clark, Omar Hakim, Terry Williams

 

   Låtene:

1. So Far Away

2. Money For Nothing

3. Walk Of Life 

4. Your Latest Trick 

5. Why Worry 

6. Ride Across The River

7. The Man's Too Strong

8. One World

9. Brothers In Arms 

 

    

 

"Brothers in Arms" er en dinosaur av et album. Kanskje 80-tallets mest omtalte, med en av tiårets mest kjente låter i "Money for Nothing". Det har selvfølgelig ført til at mange har en mening om plata, på godt og vondt. 

Dire Straits hadde fram til denne utgivelsen levd et 'beskyttet' liv med sin menighet og gode plateanmeldelser. Lederskikkelse Mark Knopfler var regnet som en av de beste gitaristene, og album som "Communique" og "Making Movies" var kritikerrost. Og ingenting syntes unormalt da "Brothers in Arms" kom ut. Gutta hadde nok en gang levert et godt album, med flere fengende låter. 1. singelen "So Far away" var omtrent som det Dire Straits hadde kommet med tidligere. Kul, slentrende gitarrock med Knopflers karakteristiske stemme. Trygt plassert på 20. plass på den britiske albumlisten.

Men med utgivelsen av singelen "Money For Nothing" og ikke minst videoen til låta tok det helt av. Både for bandet og musikkanalen MTV. Aldri tidligere hadde en musikkvideo blitt iakttatt med en slik interesse. Dire Straits var med ett på alles lepper. Folk som ikke likte rock, og tidligere ikke visste om bandet, framstod nå som fans. Albumet toppet både i Storbritannia og U.S.A. I Norge toppet den VG-lista i 6 uker, og lå på topp 40 i nesten et år.

Jeg husker den enorme interessen for plata, fra den gangen. Jeg hadde vært nysgjerrig på bandet også i årene før "Brothers In Arms". Men tror det hadde mest med å gjøre at både aviser og kjente pratet om hvor bra de var. Husker jeg hadde et par innspillingskassetter med "Communique", "Making Movies" og "Love Over Gold". Hvor "Love Over Gold" ble spilt endel. De andre platene deres syntes jeg var for 'countryaktig', monotone og kjedelige. Det ble bare sånn småkoselig.

"Brothers in Arms" er beskyldt for å være for kommersiell, og et steg bort fra den stilen de behersket så godt. Det er sjelden Straits fans rangerer plata så veldig høyt. Min mening er at den er mer variert og spennende en det de tidligere hadde laget. For meg står den som en utviklingsmessig topp, hvor de andre platene var veien mot målet.

Det starter småkult og laid-back i 1. singelen fra plata "So Far way". Knopfler kan minne om Bob Dylan i stemmen, og låta kunne sikkert passet bra til ham. Dette er en rett fram gitarlåt, uten noe særlig fiksfakseri. En fin og behagelig låt jeg alltid har likt. Den var også ute som 1. singel i U.S.A. i 1985. Uten noe annet enn en 39. plass på rockelisten. I 1986 kom den tilbake med en 19. plass på Billboards singelliste (hovedlisten).

"Money For Nothing" ble skrevet av Mark Knopfler og Sting sammen. Slik jeg har fortstått det spilte Dire Straits inn denne plata i George Martins studio på Montserrat (De vestindiske øyer), hvor Sting tilfeldigvis var samtidig. Han hadde denne verselinjen "I want my M.T.V." som låta ble spinnet rundt. Og resten er historie, som man sier. Et tøft gitarriff gjennom låta og den fornøyelige teksten om guttene som driver og leverer elektrovarer, og som er misunnelig på de unge rockestjernene på M.T.V. som tjener flust med penger: "That ain't working, that's the way you do it. Get your money for nothing, get your chicks for free". Og med en flott musikkvideo fra Steve Baron, gikk denne rett inn i rockehistorien som et av de store øyeblikkene. Samtidig mistet Dire Straits noe av omdømmet sitt, for dette ble for popete for enkelte fans. Men jeg og mange andre synes låta er bra, og har mang en gang stått og spilt luftgitar til den.

"Walk Of Life" er også en av Dire Straits mest kjente, men også mest beryktede låter. Elsket av danseband, og amatørband over hele verden. Med sitt lettfattelige keyboardspill og fengende melodi. Den var ment som en hyllest til 50-talls rocken, noe som forklarer lydbildet. Også her hadde de hell med seg idet de skulle lage musikkvideo, da de koblet låta med morsomheter innen ulike idretter. Med stor suksess på listene. Topp 10 i både U.S.A. og Storbritannia (2.plass). I alle år etterpå har låta blitt brukt på idrettsarrangement over hele verden, som et slags obligatorisk anthem. Fengende låt som kan minne om "Twisting By The Pool" som ble laget noen år tidligere.

"Your Latest Trick" er en jazzinspirert låt, med sitt keyboard- og saksofonspill. En slags 'late night ballade'. Melodien er vennlig og fin, selv om det også er en litt ubetydelig låt.

"Why Worry" kan sees på som en hyllest til Everly Brothers, da den lar tankene gå til deres låter. Everly Brothers gjorde da også en coverversjon av den i ettertid. Noe også gitarvenn Chet Atkins gjorde. Den har et sånn god natta-preg over seg. Med sitt saktmodige, rolige lydbilde. Og keyboardspill som høres ut som de gamle spilledåsene. Men det er en låt å bli glad i, med sin lavmælte stemning og flotte melodi.

Side 2 starter med den litt ubestemmelige "Ride Across The River". Den inneholder elementer av jazz, reggae, kalypso og rock. Blandet sammen til en slentrende og stemningsfull greie, hvor Knopflers vakre gitarspill er låtas hovedtema. 

Mens Knopfler på side 1 vandrer mellom ulike tema tekstmessig, er side 2 bundet opp av et felles tema. Hvor han uttrykker sin motstand mot krig. Best huskes nok det i tittellåta "Brothers In Arms". I "Ride Across The River" er han en soldat ute i felten, desillusjonert over livet han lever. 

"The Man's Too Strong" er som å høre Bob Dylan. Både i vokalen og gitarspillet. Dette er sammen med "Money For Nothing" og "Brothers In Arms" den låta jeg liker best. Knopfler har en interessant historie å fortelle, med en flott melodi til. Og måten låta vandrer fra det helt nakne med en glidende gitarlyd, til det mer pompøse, der han drar et hardt riff på gitaren, med etterfølgende dønninger. Dramatisk og effektfullt, og bra produsert. På slutten roes det helt ned med småklimpring på gitaren. 

"One World" er det mest anonyme sporet på plata. Med Knopflers mer rufsete gitarspill i fokus. Her klager han over alle de små tingene i livet som går galt for ham. At han ikke finner skolissenere, ikke får reparert TVen sin, og at han ikke klarer å finne på noen fancy noter til gitarspillet sitt. Og at de på TV ikke klarer å skape en verden i harmoni! Uten at jeg helt skjønner hvordan han klarer å dra inn det sammen med de trivielle tingene han ellers nevner.

Plata har en grandios avslutning  i tittellåta "Brothers In Arms". Den starter med et stemningsfullt synthparti som høres ut som Jean Michel Jarre. Før Knopflers sørgmodige gitar kommer inn. Etter hvert kompet av hans folkaktige vokal og orgelspill. Storslått og tandert på samme tid.

Igjen er vi ute i krigssonen, som om dette er soundtracket til en tragisk krigsscene, hvor mange mennesker blir drept. Knopflers hvinende gitar fungerer som koring til sangen hans. Veldig vakkert! Utover i låta tar gitaren mer og mer over. Og Knopfler får vist hvilken glimrende gitarist han er. Et hammondorgel kommer også etter hvert inn, og bidrar til den sørgmodige stemningen. Låta var ute på singel og gjorde det brukbart med en 16. plass i Storbritannia.

"Brothers In Arms" albumet ble som sagt en stor suksess med 1. plass i mange av verdens land. Den bidro også til å løfte salget for det nye mediet Compact Disc. Og ble den første CDen til å selge over en million kopier.

Det skulle gå 5 år før Mark Knopfler fant tid til å lage en ny Dire Straits plate, med "On Every Street". Etter den fant Knopfler ut at han ville tone ned sin stjernestatus, og heller gi ut plater under sitt eget navn. Med mer lavmælt musikk. Noe som kan sees på som et steg tilbake til platene fra rundt 1980.