Utgivelsesår : 1987

Produsent : Richard Dashut, Lindsey Buckingham

Låtskrivere : Lindsey Buckingham, Christine McVie, Stevie Nicks, Stewart

Bandmedlemmer : Lindsey Buckingham, Christine McVie, Stevie Nicks, Mick Fleetwood, John McVie

1. Big Love

2. Seven Wonders

3. Everywhere

4. Caroline

5. Tango in the Night 

6. Mystfied

7. Little Lies

8. Family Man

9. Welcome to the Room...Sara

10. Isn't It Midnight

11. When I See You Again

12. You and I, Pt. II

"Tango in the Night" var det første studio albumet med Fleetwood Mac på 5 år. Bandet hadde haltet i flere år, pga. uenighet, solo prosjekter og alko / narko misbruk. Dette skulle da også bli den siste plata den klassiske Fleetwood Mac besetningen med Fleetwood, McVie, McVie, Nicks, og Buckingham laget. Disse som i ruinene av Peter Green`s Fleetwood Mac, hadde laget tidenes mest solgte plate (til da) i 1977 med "Rumours".

Dette skulle mer enn noen andre av platene deres, bli Lindsay Buckingham`s plate. Han produserte, skrev de fleste låtene, og sang på flere av dem. Riktignok bidro Christine McVie med flere av de beste låtene på plata. Men det var Buckingham`s album likevel. Og den ble tross mye motgang forut, tatt vel imot av fansen. 3 av låtene gikk til topp 10 i England ("Big Love", "Everywhere", og "Little Lies"). Og albumet gikk helt til topps på albumlistene der. For første gang siden "Rumours". Ikke alle kritikerne likte plata like godt. Og mange vil sikkert rynke på nesa over at jeg tar den med her på topp 100 lista mi. Musikk som ligger i grenselandet mellom pop og country blir sjelden tatt vel imot av kritikere. Men sånn kan jeg ikke bry meg om, så lenge jeg synes dette er en flott plate. Full av gode låter og fine stemninger.

Plata starter offensivt med den litt tvilsomme "Big Love". Tvilsom fordi Nicks og Buckingham innimellom på låta stønner og uffer seg, som om det var lyder tatt ifra en sexscene..  Ellers er låta lett å like pga. en god melodi og et tøft bassriff som går gjennom låta. Er ikke helt enig i at den burde vært 1. singelen fra plata, da den er helt annerledes enn de andre låtene på plata.

"Seven Wonders" er den mest country aktige av låtene på plata. Ikke ulikt det Shania Twain gjorde senere. Den er koselig, med et fint refreng og en god melodi. Synes den er den eneste låten hvor stemmen til Stevie Nicks kommer til sin rett. På de andre blir den nesten irriterende.

"Everywhere" er en nesten engleaktig låt. Pga. stemningen og Christine McVie`s uskyldige, nesten barnslige stemme. Låta har en fin rytme, god melodi, og vokalbruk. I tillegg har Buckingham begynt å ta i bruk synth her. Noe som på denne gir en fin bakgrunnsstemning. En veldig fin låt, som også ble en stor hit.

"Caroline" er en annen flott låt. Den har for meg et nesten mystisk slør over seg. Pga. den latinske stemningen i låta. Har alltid sett for meg senoritaèn i en 1800 - talls spansk villa i California!! (Har ideen fra Donald Duck) som sjarmerer alle rundt seg...  Synes særlig refrenget er flott. Låta har en bra trommerytme. Og på slutten er det et parti med gitar og litt mytisk nynning jeg liker godt.

"Tango in the Night" er utypisk, da den ikke har noen skikkelig melodi, og er mindre umiddelbar. Mer kompleks og rockete. Men den passer bra som en motvekt mot alt det vakre og melodiøse på denne plata. Jeg liker den godt.

"Mystified" er en litt kjedelig låt. Selv om den er pen og behagelig å høre på. Den fungere som et mellomspill før platas store låt.

"Little Lies" er den mest kjente, og også den beste låta på plata. Som på "Everywhere" er det Christine McVie som imponerer med sine låtskriver egenskaper og stemme. Det er en flott melodi som er behagelig bygd opp rundt et synthkomp. Egentlig en litt trist låt, noe man fornemmer gjennom McVie`s karakteristiske stemme. "Tell me lies, tell me sweet little lies".. Kjempeflott refreng hvor man lett får lyst til å gaule med.

"Family Man" har en bassrytme som er farlig lik "Big Love". Men det er likevel en munter og fin sang. Men som i mange av Fleetwood Mac`s tekster (Buckingham) er det ikke noe dybde i tekstene. Så også i denne. Det som løfter låta, er den flotte spansk inspirerte gitarsoloèn på slutten av låta. Som gjør at denne også blir en forlengelse av "Caroline".

På "Welcome to the Room" er det igjen Stevie Nicks som synger. Og da faller kvaliteten et par hakk. Låta er forsåvidt grei, men synes det kan bli litt for mye country.

"Isn`t it Midnight" er nok en fin låt.  Og igjen er det McVie som gjør en pen jobb på vokal. Med Buckingham på koring. Dette er en litt røffere låt med et raskere tempo enn de andre.

På "When I See you Again" er det like før vi sovner. Irriterer meg over Stevie Nicks sin stemme. Hadde kanskje vært bedre med McVie.

Heldigvis avsluttes plata på en skikkelig måte i "You and I". Som er er en veldig sjarmerende låt. Buckingham og McVie har skrevet den, og synger på den. En litt raskere poplåt med snert i. Skiftet mellom stemmene deres er gjort på en artig måte. En låt som blir lett avglemt pga. det nok er litt for mange låter på plata, og denne kommer sist. Man kunne trygt tatt bort noen av Nicks sine låter for å gjøre helheten mer interessant.

Men dette er uansett en veldig fin plate. Som fikk den suksessen den fortjente. Etterpå kom "Behind the Mask". Men da var Buckingham borte, og også mye av magien.