|
Enya,
eller Eithne
Ní Bhraonáin som hun egentlig heter, var medlem av det irske familiebandet
Clannad en periode på starten av 80 - tallet. Senere valgte
hun å konsentrere seg om å lage filmmusikk. Det resulterte i første
omgang i "The Frog Prince",
en litt intetsigende plate. Før hun og hennes faste produsent Nicky
Ryan fikk tilbud om å sette musikk til BBC`s TV - dokumentar om
kelterne ("The
Celts"). Det skulle bli et slags gjennombrudd for henne og Nicky
Ryan. Ikke salgsmessig. Da de kun ble lagt merke til i Irland. Men
med denne plata fant de fram til en egen uttrykksform musikalsk, som
de var alene om. Og som med tiden skulle gi henne stor popularitet
over hele verden.
Dette
er min personlige Enya favoritt, da den har et enklere uttrykk enn
de litt overproduserte etterfølgerne. Samtidig som den keltiske
stemningen er sterkere på den enn de andre. Jeg har ikke sett TV -
serien om kelterne, men tipper at denne passer veldig godt inn i
historien. Plata ville også fungert perfekt som filmmusikk til "Ringenes Herre".
Da den har den samme stemningen i seg som filmen, med alvesang og
middelaldersk preg. Enya har også brukt Tolkien`s tekster som
utgangspunkt for flere av sine låter. Og hun var også med og sang
på den første av de tre "Ringenes Herre" filmene.
Plata
starter litt utypisk med "The Celts".
Da den er mye mer pompøs og syntetisk enn de andre låtene på
plata. Likevel er den en av mine absolutt favoritt låter. Jeg liker
det storslåtte og pompøse ved den. Som om det var musikken til et
epos. Noe det faktisk også her. Eposet om kelterne. Ser også for
meg at den kunne passet godt som vignett for et eller annet
idrettsmesterskap. Gjerne et Vinter OL. Man settes i en slags høystemning
når man hører den.
Etter
den roer det seg ned med "Aldebaran".
En Ringenes Herre aktig låt. Alveaktig, med harper og vakker
sang. Den har ingen tekst, bare bakgrunns vokal. Som om det er opp
til lytteren å gi den en historie utifra stemningen den formidler.
Personlig ser jeg for meg Kong Arthur på sun hest på vei til
Avalon, en tåkefull morgen.
"I
want tomorrow" er en naken og vakker sang. Med en syntetisk fiolin til
å kompe den.
"March
of the Celts" er mer som et mellomparti, som om det skulle være
bakgrunnsmusikk. Men alvestemningen går videre. Den har utrykksfull
pianospilling med Enya`s alvestemme i bakgrunnen. Og er den låta
som er mest linket til BBC serien.
"Deireadh
an Tuath" er et vokalt mellomparti uten noe særlig komp.
"The
sun in the Stream" er vakkert med piano og Ulliean sekkepipe.
"To
go Beyond" er naken sang med fin pianospilling i bakgrunnen. Etter
hvert kommer det koring inn med typisk Enya sang :"ooh-aah"
i bakgrunnen. Det er det enkle og stemningsfulle som tiltaler meg
her, som på så mange andre av låtene på plata. Man slapper helt
av, og lar tanken vandre til en fjern fortid.
Den
går rett over i ”Fairytale” som også er naken sang, men med en enkel
orgelbass i bakgrunnen. Før noen nynnende stemmer komper. Samt en
stryker kommer inn i bakgrunnen.
”Epona”
er enkel, men veldig vakker. Med temningsfull orgelspilling.
”Triad”
er
Enya aktig med flerstemt "aaah" i bakgrunnen. Samt noe
gaelisk sang i forgrunnen. Enya har en del elementer som man lett
kjenner henne igjen på. Og her er det flere, både "aaah"
sangen, og synthesizer effektene er lik det vi kjenner fra ”Shepherd Moons”.
For øvrig består låta av de tre ulike partier, med navnene
"St. Patrick", "Cu Chulainn",
og "Oisin".
”Portrait”
er
en enkel pianosang som varer litt over et minutt. Den fungerer som
en interlude mellom to hovedlåter.
”Boadicea”
er
blitt mest kjent i ettertid for å ha blitt samplet av det
amerikanske bandet The Fugees i låta ”Ready or Not”. Den har et litt dystert, trolsk lydbilde. Igjen
er det ingen tekst i låta, kun denne nynningen. Men likefullt
veldig fint å høre på. Man kan la tankene vandre tilbake til den
mørke middelalderen når man hører den.
”Bard
dance”
har også dette umiskjennelige keltiske / middelalderske over seg.
En helt enkel, og litt skjør melodi spilt på en keyboard så det
minner om et eller annet tangentinstrument.
”Danydwr”
høres ut som om Enya står i en kirke og synger en salme. Da det er
noe religiøst over den. Hun synger forøvrig på walisisk. Noe hun
gjorde for første og siste gang på plate.
”To
go Beyond” er også mer en stemningsgreie, med alveaktig sang og pen
pianospilling I bakgrunnen. Før en trist fiolin kommer inn og tar
over og avslutter plata.
Enya
skulle komme til å lage mer markante og velproduserte låter i årene
som fulgte. Men ingen så stemningsfull og vakker som denne. Og så
egnet til å slappe av til, mens man drømmer seg bort i Enya`s
eventyr verden.
Plata
ble opprinnelig gitt ut i 1986. Men den ble lansert pånytt i 1992.
Etter suksessene med ”Watermark” og ”Shepherd Moons”.
Da med bedre resultat på listene. Med 10. plass på albumlisten i
England.
|
