Anmeldelse skrevet av : Roar K.

 

Alan Parsons Project : The Turn of a Friendly Card

Utgivelsesår : 1980

Produsent : Alan Parsons, Eric Woolfson

Låtskrivere : Alan Parsons, Eric Woolfson

Bandmedlemmer : Alan Parsons, Eric Woolfson

 

Låtene :

1. May Be a Price to Pay 
2. Games People Play
3. Time 
4. I Don't Wanna Go Home
5. The Gold Bug 
6. The Turn of a Friendly Card, Pt. 1
7. The Turn of a Friendly Card: Snake Eyes 
8. The Turn of a Friendly Card: The Ace of Swords
9. The Turn of a Friendly Card: Nothing Left to lose
10. The Turn of a Friendly Card: The Turn of a friendly card Prt.2

 

Alan Parsons med ett ess i ermet

1979 gav oss klassikere som Pink Floyds "The Wall" og Supertramps "Breakfast in America". I dette magiske året sitter også "The Alan Parsons Project" med ett meget sterkt kort på hånden, nemlig "The turn of a friendly card".

Genremessig beveger Parsons seg i noe jeg ville kalt for "Symfonisk pop". Parsons har som kjent tidligere jobbet med storheter som Pink Floyd og Beatles og likhetstrekkene med disse er absolutt tilstede i musikken hans. Plata er en såkalt temaplate, dvs. enkelte temaer gjentas i plata gjennom. 

Platas åpningslåt "May be a price to pay" innledes av mektige blåsere som ettervert kombineres med synther og en herlig bassgang.... Gåsehudfaktoren er allerede på plass i innledningen.... Elmer Gantrys røffe vokal kler låta mesterlig....

Låt nummer to er singelen "Games People Play". Fengende med ett fantastisk instrumentalt midtparti - Effektene med samplet koring og noe som minner om "duer" gir en mystisk, nærmest magisk stemning....

Vakre "time" er en tidløs, eller skal vi si "timeless" klassiker...

Personlig syntes jeg "I don't wanna go home" er platas mest anonyme låt uten å være svak, men når den avløses av den fantastiske instrumentalen "The gold bug", må vi kunne se gjennom fingrene når det gjelder det. Et herlig driv og en kul beat gir deg lysten til å sette utfor bratte skiløyper, eller andre fysisk fartsfylte aktiviteter. Herlig saksofonspill gjør dette til en av tidenes mest brilliante instrumentallåter.

Når vi er gjennom platas 5 første låter, kan vi allerede fastslå at dette er en klassiker. Likevel har Parsons fortsatt ett ess i ermet. Tittelsporet "The turn of a friendly card" består av 5 deler hvor Parsons spiller på hele sitt register.... Vakkert, da spesielt "Turn of a friendly card" del 1 og 2 og "Nothing left to loose"

Alan Parsons er perfeksjonist til fingerspissene og enkelte vil muligens hevde at musikken hans blir for "flink", men her mener jeg at det er så utrolig med magiske stemninger og sterke låter at skeptikerne bør kaste kortene og spille minst en omgang med "The turn of a friendly card"! Its gonna be allright!

Ruter kongen som pryder coveret burde kanskje vært bytta ut med ett ess.

  
   

Alan Parsons

 

 

 

 

      

Eric Woolfson