Anmeldelse skrevet av : Karl - Henrik

  

Sulk : The Associates

Utgivelsesår : 1982

Produsent : Mike Hedges

Låtskrivere : Billy Mackenzie, Alan Rankine, Marilyn McLeod og Pam Sawyer

 

 

 

 

Låtene :

1 It's Better This Way 
2 Party Fears Two 
3 Club Country 
4 Love Hangover 
5 18 Carat Love Affair 
6 Arrogance Gave Him Up 
7 No 
8 Skipping 
9 White Car in Germany
10 Gloomy Sunday 
11 The Associate

 

I 1982 kom plata som burde forandret musikkhistorien. Det skottske bandet The Associates med mesterverket "SULK" burde vært på alles lepper. Stemmen til Billy MacKenzie f. William MacArthur Mackenzie (1957-1997) er noe av det flotteste gjennom pophistorien. Vokalmessig dekket han dekket hele spekteret fra Scott Walker / David Bowie / Morrissey / Sparks / Marc Almond/Roy Orbison. Stemmen er sår, og mange sangere har ham som sin favoritt bla. Almond som i sin tid ønsket å lage en duettplate med han (eller var det kanskje motsatt?) Morrissey hadde også et godt forhold til Billy Mackenzie og laget sangen "William It Was Really Nothing" sammen med The Smiths.

Alan Rankine var den perfekte musikalske partner for Billy MacKenzie, og var vel en av de få som skjønte Billy Mackenzie. Mackenzie kunne ikke spille et eneste instrument (selv om han ofte skrøt av det motsatte) og han ringte ofte til telefonsvareren til Rankine for å synge inn de nyeste ideene han hadde. Kunne kanskje vært enklere med en kassettspiller(?)

"Sulk" blir sett på som The Associates tredje album, men egentlig er det den 2. da LP`n "Fourth Drawer Down" egentlig er en samleplate med singler.

Sulk er glamour, og egentlig er alt "over the top". Lag på lag med instrumenter, og en strålende produksjon av Mike Hegdes (kjent fra flere flotte produksjoner med The Cure) Det som også kjennetegner mye i Sulk produksjonen er beatene, og et trommesett med mange forskjellige skarptrommer ble brukt flittig. Beintøffe basser og fengende synther (samt sekkepiper som kjøres gjennom vokoder) Det hele lyder ultratøft. Lydmessig låter det ikke datet den dag i dag.

Sangene på "Sulk" er flotte; ekstraordinære "No" er filmatisk og ganske wagnersk i produksjonen, og teksten kunne vært hentet ut fra et surrealistisk bilde av Salvador Dali, "..jeg pakker meg inn i stripene fra dressen, og planter neglene i noens hage...." Lyrikkmessig er dette noe helt spesielt, og Billy Mackenzie var veldig god på dette.

Men "Sulk" har også noe utrolige og tidløse poplåter som "Party Fears Two" (Billy var ute en kveld og så 2 fulle damer som ville inn på en fest) Denne sangen kom høyt opp på hitlistene, og var på Top Of The Pops ett par ganger. Sangen har et helt uforglemmelig pianotema, som virkelig sitter. Låta har ikke noe refreng, og det er jo egentlig ganske rart at den da ville nå så høyt opp på listene (?) Flott er også avslutningen :"I'll have a shower and then phone my brother up. Within the hour I'll smash another cup."

En annen uforglemmelig pop perle er "18 Carat Love Affair" som også kom høyt opp på hitlista i England.
"Sulk" solgte nesten 200 000 eksemplarer da den kom ut, og kan regnes som en viktig klassiker.
"Sulk" er utgitt i veldig mange versjoner både på LP, Kassett og CD. V2 ga ut en versjon på cd for ett par år siden som er en miks av dem alle. Denne fås billig på de fleste platekjeder på nettet, som www.play.com og www.cdon.com.