I
1982 kom plata som burde forandret musikkhistorien. Det skottske
bandet The
Associates med
mesterverket "SULK"
burde vært på alles lepper. Stemmen til Billy
MacKenzie f.
William MacArthur Mackenzie (1957-1997) er noe av det flotteste
gjennom pophistorien. Vokalmessig dekket han dekket hele spekteret
fra Scott Walker
/ David Bowie / Morrissey / Sparks / Marc Almond/Roy Orbison.
Stemmen er sår, og mange sangere har ham som sin favoritt bla.
Almond som i sin tid ønsket å lage en duettplate med han (eller
var det kanskje motsatt?) Morrissey hadde også et godt forhold til
Billy Mackenzie og laget sangen "William
It Was Really Nothing"
sammen med The
Smiths.
Alan
Rankine var den
perfekte musikalske partner for Billy MacKenzie, og var vel en av de
få som skjønte Billy Mackenzie. Mackenzie kunne ikke spille et
eneste instrument (selv om han ofte skrøt av det motsatte) og han
ringte ofte til telefonsvareren til Rankine for å synge inn de
nyeste ideene han hadde. Kunne kanskje vært enklere med en
kassettspiller(?)
"Sulk"
blir sett på som The Associates tredje album, men egentlig er det
den 2. da LP`n "Fourth
Drawer Down" egentlig
er en samleplate med singler.
Sulk
er glamour, og egentlig er alt "over the top". Lag på lag
med instrumenter, og en strålende produksjon av Mike Hegdes (kjent
fra flere flotte produksjoner med The
Cure) Det som også
kjennetegner mye i Sulk produksjonen er beatene, og et trommesett
med mange forskjellige skarptrommer ble brukt flittig. Beintøffe
basser og fengende synther (samt sekkepiper som kjøres gjennom
vokoder) Det hele lyder ultratøft. Lydmessig låter det ikke datet
den dag i dag.
Sangene
på "Sulk" er flotte; ekstraordinære
"No" er
filmatisk og ganske wagnersk i produksjonen, og teksten kunne vært
hentet ut fra et surrealistisk bilde av Salvador Dali, "..jeg
pakker meg inn i stripene fra dressen, og planter neglene i noens
hage...." Lyrikkmessig er dette noe helt spesielt, og Billy
Mackenzie var veldig god på dette.
Men
"Sulk" har også noe utrolige og tidløse poplåter som
"Party Fears Two"
(Billy var ute en kveld og så 2 fulle damer som ville inn på en
fest) Denne sangen kom høyt opp på hitlistene, og var på Top Of
The Pops ett par ganger. Sangen har et helt uforglemmelig pianotema,
som virkelig sitter. Låta har ikke noe refreng, og det er jo
egentlig ganske rart at den da ville nå så høyt opp på listene
(?) Flott er også avslutningen :"I'll have a shower and then
phone my brother up. Within the hour I'll smash another cup."
En
annen uforglemmelig pop perle er "18
Carat Love Affair"
som også kom høyt opp på hitlista i England.
"Sulk" solgte nesten 200 000 eksemplarer
da den kom ut, og kan regnes som en viktig klassiker.
"Sulk" er utgitt i veldig mange versjoner
både på LP, Kassett og CD. V2 ga ut en versjon på cd for ett par
år siden som er en miks av dem alle. Denne fås billig på de
fleste platekjeder på nettet, som www.play.com og www.cdon.com.
|