De aller fineste skattene skal man som oftest lete lenge etter. Dette har også vært tilfellet med ”oppgravingen” av Jim Ford og hans kulturskatter. En skal lete lenge etter en liknende historie som Jim Ford sin.

Jim viste seg først på den musikalske arenaen for over 40 år siden. Han fikk gitt ut noen singler og et album. Så forsvant han, og for de aller fleste av oss ble musikken hans glemt. Det er bare i de senere årene han har vært i nærheten av den anerkjennelsen han fortjener.

”Sounds of Our Time” er den første av til nå to utgitte cd’er med Jim Fords materiale. Den andre heter ”Point of No Return”, og ble sluppet i 2008 av plateselskapet ”Bear Family”. ”Sounds of Our Time” kom ut i 2007, og er bygger opp om ”Harlan County”, det eneste fulle albumet Jim fikk gitt ut som musikalsk aktiv. Denne plata er gjengitt i helhet, og står for de første 10 av i alt 25 låter på plata. De resterende 15 sangene er alle forskjellige låter Jim har fått spilt inn mens han fortsatt drev aktivt med musikk.

Plata starter sterkt med ”Harlan County”, tittelsporet fra albumutgivelsen til Jim fra 1969. En ganske rockpreget låt, som trekker inn blåsere ved flere anledninger, noe som passer utmerket inn i lydbildet. Alle låtene fra Harlan County er sterke låter, og avsluttes med ”To Make My Life Beatuful”, som kan sies å være en ganske dyster avslutning. ”I need a place for my soul to rest, to make my life beatiful”, og det sier kanskje noe om hvorfor Jim så plutselig forsvant?

Spor nr. 11, den første av låtene som ikke var med på ”Harlan County” fra 1969, er en rolig versjon av ”Big Mouth USA”, og er et av høydepunktene. Denne følges opp av den 2 minutter lange ”36 inches High”, som er en gøyal, litt useriøs låt, men den hører bra med i lydbildet i plata. Deretter følger ”Sounds of Our Time”, som er en av to – tre definitive høydepunkter på albumet. En låt som har så mye, både tekst og musikalitet. En av klar favorittlåt.

En av de andre høydepunktene kommer som nr. 15, ”I Wonder What They’ll Do With Today” (også utgitt på ”Point of No..). En rolig, ganske melankolsk og trist låt. Også blant de siste 10 låtene er det høydepunkter, og på en spesiell måte er det en sammenheng i albumet, noe som er litt spesielt, med tanke på at alle låtene er sjeldenheter som er hentet opp fra diverse gamle opptak. Lydkvaliteten er ikke alltid helt på det beste, men det holder lenge så lenge innholdet holder mål.

Jo mer jeg har lest om Jim, jo mer har det positive inntrykket jeg har hatt om han forsvunnet. Det viser seg at han hadde sine negative sider, manipulerende og kynisk til tider, noe som vanligvis var forårsaket av narkotikamisbruk. Historien viser for øvrig at det kreves en viss mengde ”insanity” for å kunne regnes blant de aller beste kunstnerne. Etter min mening fortjener Jim en plass blant disse. Tekstene hans er glimrende, noe som også kan sies om låtene, takket være Jims musikkforståelse og egenart.

Planen var å sette i gang med et nytt albumprosjekt i 2008. Dessverre ble dette aldri noe av, da Jim ble funnet død i sitt hjem i California, november 07. Men takket være ”Bear Family Records” kan arven hans leve videre. Og hvis man sette kvalitet fremfor kvantitet etterlater han seg en veldig rik arv.