Den store a-ha
opplevelsen
Etter
å ha vunnet verden med førstealbumet
”Hunting high and low” i
1985 var den vanskelige
andreplata allerede i butikkhyllene i 1986.
Og
hvilken oppfølger! Selv om ”Scoundrel
Days ” mangler
en hit ala ”Take
on me” er dette
etter undertegnedes mening muligens den beste norske plate som noen
gang har blitt utgitt.
Her
beviser gutta at de virkelig kan lage kvalitetsmusikk. Her får de
virkelig sving på tingene med meget varierte låter pakket inn ett
herlig lydbilde. Morten
Harket er i
storform bak mikrofonen og Pål Waaktaar er i sitt kreative ess.
Tittelsporet slår an tonen. Fengende og vakkert. Så får de sving
på tingene med den merkelig men akk så kuuuule ”Swing
of things”. Førstesinglen
”I’ve been
losing you”
sitter som ett skudd. Her viser a-ha seg fra en mer rockete side enn
på ”Hunting
high and low”.
Så roer de ned med mystiske og stemningsfulle ”October”
hvor tåken
formelig legger seg i lydbildet. Kjølig og vakkert.
”Manhattan
Skyline”
er den virkelige perlen på plata og muligens a-ha’s
sterkeste låt noen gang. Ett nydelig vers avløses av ett rockete
refreng som eksploderer i det beste vi noen gang har hørt fra
Harkets stemme. En låt som plasserer a-ha i den kvalitetsmessige
elitedivisjonen.
”Cry
Wolf” er om
ikke annet fengende. At den nok er platas svakeste spor sier nok mer
om plata enn om låta. Resten av plata er låter som nok ikke er de
mest kjente uten at det forringer kvaliteten på dem. ”Soft
Rains of April”
avslutter plata på mesterlig vis….
Dette
er en plate man kan sette på uten å måtte røre
fjernkontrollen…Bortsett fra volumknappen, for det kan absolutt
anbefales å spille den høyt!
|