Siden
starten i 1980 har The
Blue Nile gitt ut
4 plater, og musikken er litt i sjangeren drømmepop og hvit funk.
De lyder ganske særegne i lydbildet sitt og hvis jeg skulle
sammenligne dem med noen artister bør vel det være
Peter Gabriel, John Cale
og Brian Eno.
De er ganske filmatiske i lydbildet og tankene kan gå til regntunge
gater, neolys og film-noir.
The
Blue Nile er Paul
Buchanen, Peter Bell
og Paul Moore
og alle platene er gitt ut på selskapet Linn Records (underselskap
av Virgin). Det er ingen andre band på denne labelen og ryktene
skal ha det til at instrumentprodusenten Linn
(de som
produserte Linn drums, kjent på bla Human
Leauage`s fantastiske
"Dare")
trengte et band som kunne prøve ut deres nyeste instrumenter. Om
dette stemmer vet jeg ikke, men at The Blue Nile har et flott
lydbilde er hevet over all tvil. Lyden er veldig "ren" og
dette høres veldig godt på den flotte debuten "A
Walk Across The Rooftops"
som ble sett på som en veldig innovativ plate da den kom ut. Den
solgte i godt over 100 000 eksemplarer også.
Musikalsk
sett er
"Hats"
en miks av rolig popmusikk med "enkle" rytmer. Tenk deg
et skjelett som går, og der har du rytmen til The Blue Nile
"klikk, klakk, klikk, klakk ":-) Sammenlignet med billedkunst
kan man kanskje si at The Blue Nile er et maleri med få strøk.
"Hats"
var noe helt nytt da den kom ut i 1989, og selv i dag syntes jeg at
dette lyder nytt. Dette særlig fordi komposisjonene er så himla
bra. Vokalmessig er det også flott; Paul Buchanen synger sårt, og
han har en veldig særegen stemme. "Hats" kan man godt høre
på ganske høyt på stereo`n, og det blir ikke slitsomt.....
"Hats" er faktisk en flott testplate til anlegget ditt.
Mine
favoritter på "Hats"
er "Headlights On The Parade", "Downtown Lights"
og "Over The
Hillside",
men faktisk er plata i si helhet en sann festforestilling!
|